Friluftsmøte på bondegård, mange frelst

Vi hadde aldri sett så mye insekter noe sted. Vi fikk dem innenfor skjorta og i munn, nese og ører. Men Gud gjorde store ting. Folk kom på lasteplan og i overfylte busser.

Flotte plantasjer i Kerala

Tekniske problemer

Pga sammenbrudd i skjermen på min laptop så blir det mindre blogging framover om ikke jeg får fikset dette eller lånt en annen PC.

Møte i landsbyen - syv mennesker frelst

Det bor ca. 800 mennesker i landsbyen Devikulam (om jeg har forstått det rett og at stedet faktisk er Devikulam og ikke en enda mindre plass utenfor Devikulam). Uansett, folk kom fra alle steder og fylte opp det lille lokalet. Menighetslokalet er enda mindre så dette var et innleid lokale. Vi sang og vitnet og en sliten Thor Ivar som har vært på reise i over tre døgn preket som aldri før. Mange ble bedt for, men det var 7-8 mennesker som kom fram for å bli frelst. Disse ble tatt hånd om av de lokale pastorene og menigheten på dette stedet. Folket klappet, lo og fulgte med ikke minst de aller yngste. Barna lo godt da Thor Ivar demonstrerte hvordan ekte glede hos et barn er, om de får en gave av pappa. Jeg tror egentlig bildene taler for seg. Vi opplever mye, men vi får kun formidlet en liten del av denne intense turen.

På vei øde steder i fjellene

Oppe i delstaten Kerala blant teplantasjer, krydderhager og flott natur med høye fjell kjører vi inn på øde steder hvor det kun er små landsbyer. Det skulle bli i den lille landsbyen Devikulam litt utenfor Munner hvor vi endelig skulle få samlet teamet. Vi hadde kjørt i forveien, men i bilen en drøy time bak oss kom Thor Ivar, Harry og kenyanske Marie Rosie. Det bar rett opp på plattformen hvor vi måtte synge flere sanger. Møtelokalet var stapp fullt og møtet var i et innleid forsamlingslokale. Det ble et fantastisk møte med store resultater for himmelen.

Prince of Peace Church Madurai

Flere bilder fra Nagamalai

Dette stedet ligger ved et lite fjell hvor det er et steinbrudd hvor mange fattige indere arbeider meget hard med å knuse stein manuelt. Jeg har sett slike steder før og det har gjort et stort inntrykk på meg. Mange hadde kommet til møtet og folk satt også denne gang på takene for å få med seg det som ble sunget og sagt.

Det har blitt mye tøffere for de kristne i India og friluftsmøter er nå vanligvis ikke tillatt. Men denne flotte plassen lå i en bakgård til en menighet og derfor trengte de ingen tillatelse. Hele stedet og denne forsamlingen har også en spesiell historie, men vi får nøye oss med noen bilder denne gang.

Møte under åpen himmel

Vårt første vekkelsesmøte på kvelden ble uten Thor Ivar, Harry og Marie Rosie. De var fortsatt på reisefot og detaljene rundt dette tror jeg skal unlate og nevne her. Det har nemlig vært noen svært hektiske døgn med mange timer med telefoner, meldinger, besøk på reisebyrå, spinger på flyplasser, kansellering av billetter og utallige skuffelser over fulle fly og busser. Men vi tre som er i India har det fortreffelig og alt går smertefritt.

Vår unge dame (som fortsatt venter på at far og bestefar skal komme) skaper stor oppstandelse med sitt lyse hår og sin lyse hud som stikker fram under den lyse rosa indiske kledningen som hun har skaffet seg. Vi er nesten redde når vi kjører for alle bare stirrer inn i baksetet på bilen vår. Men vår tenåring har kommet raskt inn i det indiske miljøet og ser ut til å kose seg til tross for den store oppmerksomheten hun får.

Jeg våknet i dag med Paulus ord hvor han forteller om en åpen dør for evangeliet, mens han selv har ingen ro siden han venter på Titus sin venn. Slik føler jeg det nemlig når min kjære broder (for ikke å si eldstebroder) og samarbeidspartner igjennom mange år nå fortsatt sitter fast på diverse flyplasser rundt om i verden. Slike møter som i kveld er jo som skapt for Thor Ivar, men selv uten ham så har både jeg og resten av teamet klart oss godt. Vi ser jo nesten ut som en familie selv om ingen av oss er i slekt, men siden de to damene er særdeles lyse i håret og siden jeg også har begynt å lysne der oppe også, så er det ikke så enkelt å forklare disse detaljene til inderne. Som sagt, det er på tide å få ned faren av flere grunner.

Vi sang, vitnet og preket og fikk særdeles gode tilbakemeldinger og vi opplevde også mange sterke ting i ettermøtet når vi ba for mennesker. Som du ser av bildene så er vi alle med i forbønnstjenesten.

Gjensyn med barnehjemsbarn

Det er etter hvert mange barn som har vokst opp på IRR's barnehjem utenfor Chennai. Flere av disse er nå blitt voksne og snakker godt engelsk. Vi fikk tilkalt noen av de som for flere år siden bodde på barnehjemmet for å ha en fest for dem. Det blir et enkelt måltid, men det er nå veldig hyggelig i stua hvor vi bor. Amala foran i bildet smiler og ler. Hun er bare 21 år gammel, men nå har hun en egen familie og en liten datter. Vi fikk hele familien hit ved å bestille en taxi til dem. De tre søstrene Alice, Gracy og Rosy har også kommet så nå er det mimring om gamle opplevelser. Ann Kristin koser seg med jentene og prater og ler. En hyggelig kveld. 

Snø skaper trøbbel

I går kl 06:20 var Hannah, Ann Kristin og jeg allerede på flyet på vei til Frankfurt på tross av snøværet. Det var nemlig fortsatt tidlig så vi unngikk det verste været. Men resten av teamet,
Thor Ivar og Harry (faren og bestefaren til Hannah) skulle reise litt senere på dagen og ble dermed tatt av snøværet. Når jeg snakket med Thor Ivar i går kveld kl 03 på natten var han fortsatt i hotellkø i Amsterdam uviss på hvordan reisen blir videre. 

Det hele er nesten for komplisert til å forklare, men Thor Ivar og Harry er i skikkelig trøbbel. Deres reise til India var nemlig via Nairobi i Kenya siden de skulle ha med seg en afrikansk dame og siden de skal videre til Kenya etter Indiia. De skal altså på en rundreise og dermed var det mest praktisk å bestille to reiser "Oslo-Nairobi" tur/retur og "Nairobi-Chennai" tur retur. Svakheten med denne reisen er nettopp det som nå har skjedd, de rekker ikke flyet i Nairobi til Chennai og må dermed kjøpe en ny billett. Det er også noen andre restriksjoner og problemer så dette ser mørkt ut. Men Thor Ivar er en fighter både innenfor mennesker og Gud så vi tror på en løsning. Vi har også bedt til Gud om at dette må ordne seg på beste måte.

Når det gjelder oss tre så gikk reisen raskt og smertefritt. Vi er allerde på plass hos Nelson og bor i hans hus som ligger like ved flyplassen i Chennai. Chennai er altså Indias fjerde største by og hovedstaden i Tamil Nadu. Lørdag morgen må vi plukke opp Marie Rozie på flyplassen, hun må reise alene fra Nairobi og vi vil møte henne på flyplassen lørdag morgen og ta henne med i vårt litt begrensede team.

Hos Nelson og Thara så har vi det kjempeflott. Jeg har fått et eget rom med eget bad, et rom som den nygifte Nelson jr og hans kone vanligvis benytter som sin bolig. Nå blir det litt shopping bare jeg blir ferdig med PC'n her. Thor Ivar er våken i Amsterdam og jobber på for fullt selv om klokken bare er syv på morgenen. Her er klokken over halv tolv på formiddagen.

Bildet viser meg på kjøkkenet til Thara hvor det stekes omelett til frokost. Det er iallefall ikke fare for snø her nede. Det er rimelig hett for å si det sånn.